"Pandemiene har til felles at de drepte mange millioner av mennesker, men forløpet var forskjellig, og det både forvirrer og fascinerer forskerne."
"
Vi må fortsatt forvente nye utbrudd av pest i verden, mener
forskere. Bakterietypen som forårsaket Svartedauden er på ingen måte død. Referanse: David M Wagner, Yersinia
pestis and the Plague of Justinian 541—543 AD: a genomic analysis, The Lancet,
Infectious Diseases, Early Online Publication, Januar 2014
Det er viktig å finne ut mer om gamle dagers pandemier for å
styrke nåtidens og kamp mot infeksjonssykdommer og utbrudd.
Det påpeker
amerikanske forskere som står bak en ny studie i Lancet Infectious Diseases.
De og flere andre
fagfolk har i lengre tid mistenkt at både den justinianske pesten og
Svartedauden springer ut fra to varianter av samme bakterie.
Dette til tross for
at de utspant seg med rundt 800 års mellomrom.
Nå bekrefter analyser
av pest-DNA, som forskere har klart å isolere fra tenner, at to forskjellige
versjoner av Yersinia pestis står bak de voldsomme pandemiene.
Drepte og forsvant
Pandemiene har til
felles at de drepte mange millioner av mennesker, men forløpet var forskjellig,
og det både forvirrer og fascinerer forskerne.
Den Y. pestis som
fikk den justinianske pesten til å eksplodere på 500-tallet, og som kan ha tatt
livet av inntil 100 millioner, ebbet ut på egenhånd etter forholdsvis kort tid.
Dette til tross for
at den hadde stor suksess - sett fra mikrobens ståsted.
Senere da
Svartedauden kom, ble utviklingen annerledes, selv om reiseruten var temmelig
lik.
Etter å ha startet i
Kina, for så å utslette over halve Norges og Europas befolkning på 1300-tallet,
forekom det utbrudd over de neste 300 årene før det ble stille.
Så gjenoppstod
bakterien igjen i Kina og Hong Kong mot slutten av 1800-tallet, og spredte seg
med utbrudd over store deler av verden.
Ny pandemi?
Nettopp slik
uforutsigbar og forskjellig oppførsel av to ulike varianter av samme bakterie,
åpner muligheter for nye utbrudd, mener forskerne:- Vi vet at bakterien Y. pestis
har hoppet fra gnagere til mennesker flere ganger gjenom historien, og at det
finnes reservoarer av den blant gnagere mange steder i verden.
- Kunne den justinianske pesten forårsake en omfattende
pandemi for deretter å bare forsvinne, så kan noe slikt skje igjen, sier
forsker David M. Wagner ved Northern Arizona University, i en pressemelding.
At Wagner spekulerer
i om det kan komme et nytt, stort utbrudd, betyr ikke at vi vil få noen ny
Svartedauden, der halve Norges befolkning stryker med.
- Vi har antibiotika Det finnes riktignok fortsatt
pestbakterier i virksomhet, etterkommere etter Svartedauden, som forårsaker
flere tusen årlige sykdomstilfeller i blant annet Afrika, Asia og
Latin-Amerika.
Men dagens medisiner
og helsevenser er mye, mye bedre utviklet enn da pesten herjet som verst.
- Heldigvis har vi
antibiotika i dag, noe som reduserer risikoen for en ny storskala-pandemi, sier
Wagner.
Det som derimot vil
være skumlere er noe Wagners kollega Hendrik Pionar har påpekt, nemlig en mulig
framtidig pestversjon som videreføres gjennom dråpesmitte, ikke som i dag
gjennom at infiserte lopper hopper fra rotter og over til mennesker.
Nøtter å knekke
Blant nøttene
forskerne vil knekke framover er hvorfor den justinianske pesten ebbet ut,
nettopp for å vite mer om hvordan pestbakteriene opererer.
De skriver i studien
at det kan ha blitt mangel både på vertsrotter og nye ofre å smitte - eller at
folk etter hvert faktisk utviklet en viss immunitet.
Wagner sier en annen
mulighet er at klimaendringer gjorde det vanskeligere for bakterien å overleve.
Samtidig trekker
forskerne inn klima i spekulasjonene rundt tidspunktene for utbrudd.
Forskerne tror at
tider med ustabilt klima kan være en forklaring, siden det er et feilestrekk at
alle de tre pandemiene begynte i peroder det regnet ekstremt mye.
DNA-fragmentene som
ble brukt i analysene er hentet fra tennene til to ofre for den justinianske
pesten, grvavlagt i en gang mellom 541 og 543 på en liten kirkegård i tyske
Aschheim."










