For forskere er det positivt samme hva, bare det ikke er vanlig:

For forskere er det positivt samme hva, bare det ikke er vanlig:

"Pandemiene har til felles at de drepte mange millioner av mennesker, men forløpet var forskjellig, og det både forvirrer og fascinerer forskerne."

"

Vi må fortsatt forvente nye utbrudd av pest i verden, mener forskere. Bakterietypen som forårsaket Svartedauden er på ingen måte død. Referanse: David M Wagner, Yersinia pestis and the Plague of Justinian 541—543 AD: a genomic analysis, The Lancet, Infectious Diseases, Early Online Publication, Januar 2014

Det er viktig å finne ut mer om gamle dagers pandemier for å styrke nåtidens og kamp mot infeksjonssykdommer og utbrudd.

 Det påpeker amerikanske forskere som står bak en ny studie i Lancet Infectious Diseases.

 De og flere andre fagfolk har i lengre tid mistenkt at både den justinianske pesten og Svartedauden springer ut fra to varianter av samme bakterie.

 Dette til tross for at de utspant seg med rundt 800 års mellomrom.

 Nå bekrefter analyser av pest-DNA, som forskere har klart å isolere fra tenner, at to forskjellige versjoner av Yersinia pestis står bak de voldsomme pandemiene.

Drepte og forsvant

 Pandemiene har til felles at de drepte mange millioner av mennesker, men forløpet var forskjellig, og det både forvirrer og fascinerer forskerne.

 Den Y. pestis som fikk den justinianske pesten til å eksplodere på 500-tallet, og som kan ha tatt livet av inntil 100 millioner, ebbet ut på egenhånd etter forholdsvis kort tid.

 Dette til tross for at den hadde stor suksess - sett fra mikrobens ståsted.

 Senere da Svartedauden kom, ble utviklingen annerledes, selv om reiseruten var temmelig lik.

 Etter å ha startet i Kina, for så å utslette over halve Norges og Europas befolkning på 1300-tallet, forekom det utbrudd over de neste 300 årene før det ble stille.

 Så gjenoppstod bakterien igjen i Kina og Hong Kong mot slutten av 1800-tallet, og spredte seg med utbrudd over store deler av verden.

Ny pandemi?

 Nettopp slik uforutsigbar og forskjellig oppførsel av to ulike varianter av samme bakterie, åpner muligheter for nye utbrudd, mener forskerne:- Vi vet at bakterien Y. pestis har hoppet fra gnagere til mennesker flere ganger gjenom historien, og at det finnes reservoarer av den blant gnagere mange steder i verden.

- Kunne den justinianske pesten forårsake en omfattende pandemi for deretter å bare forsvinne, så kan noe slikt skje igjen, sier forsker David M. Wagner ved Northern Arizona University, i en pressemelding.

 At Wagner spekulerer i om det kan komme et nytt, stort utbrudd, betyr ikke at vi vil få noen ny Svartedauden, der halve Norges befolkning stryker med.

- Vi har antibiotika Det finnes riktignok fortsatt pestbakterier i virksomhet, etterkommere etter Svartedauden, som forårsaker flere tusen årlige sykdomstilfeller i blant annet Afrika, Asia og Latin-Amerika.

 Men dagens medisiner og helsevenser er mye, mye bedre utviklet enn da pesten herjet som verst.

 - Heldigvis har vi antibiotika i dag, noe som reduserer risikoen for en ny storskala-pandemi, sier Wagner.

 Det som derimot vil være skumlere er noe Wagners kollega Hendrik Pionar har påpekt, nemlig en mulig framtidig pestversjon som videreføres gjennom dråpesmitte, ikke som i dag gjennom at infiserte lopper hopper fra rotter og over til mennesker.

Nøtter å knekke

 Blant nøttene forskerne vil knekke framover er hvorfor den justinianske pesten ebbet ut, nettopp for å vite mer om hvordan pestbakteriene opererer.

 De skriver i studien at det kan ha blitt mangel både på vertsrotter og nye ofre å smitte - eller at folk etter hvert faktisk utviklet en viss immunitet.

 Wagner sier en annen mulighet er at klimaendringer gjorde det vanskeligere for bakterien å overleve.

 Samtidig trekker forskerne inn klima i spekulasjonene rundt tidspunktene for utbrudd.

 Forskerne tror at tider med ustabilt klima kan være en forklaring, siden det er et feilestrekk at alle de tre pandemiene begynte i peroder det regnet ekstremt mye.

 DNA-fragmentene som ble brukt i analysene er hentet fra tennene til to ofre for den justinianske pesten, grvavlagt i en gang mellom 541 og 543 på en liten kirkegård i tyske Aschheim."